Tekst og foto Dagfinn
Skjelle
Heli-hiking i Rocky
Mountains
Vi svever inn over åsene i en Bell 407 og rundt oss brer det seg
et hav av fjell. Målet er Assiniboine Provincial Park som ligger
i grenseområdene mellom British Columbia og Alberta. Rundt 200
kilometer i luftlinje fra grensen til USA. Datoen er 29. august og
passasjerene rundt meg er klatrere.
En hetebølge ruger. Det var 28 grader i Banff i går og det
merkes godt for en nordboer. Alt omtrent av dyreliv har trukket opp i
høydedragene. På breene under oss har fjellsauene flokket
seg. Langs hyller og avsatser balanserer kritthvite fjellgeit.
Hjorteflokker streifer på slettene. Helt eventyrlig. Vi sveiper
over elver og vann, langs brusende fossefall og oppsprukne brefall,
larmer gjennom et pass og går ned for landing midt i hjertet av
parkområdet.
Proviant og ryggsekker lempes ut og helikopteret forsvinner i det
blå. Ut igjen er det dagsmarsjer. Jeg slår følge
etter de andre på stien ned mot Naiset - parkhovedkvarteret.
Femten hundre meter over oss rager fjellet som har gitt parken navn.
Det uttales ah-SIN-ni-boyne. Toppen er på 3618 meter. I
Canada bedre kjent som” the Matterhorn of the Rockies ”. Toppen ble
førstegangsbesteget i 1901. Ved foten ligger Lake Magog som et
speil.
Parkområdet ble etablert i 1922 og står på
World Heritage listen. Flere topper rager godt over 3000 meter. I
sjøer og vann er det satt ut fisk. Det er anlagt turstier
med teltplasser og panoramautsikt. Dyrelivet er totalfredet. Plusser vi
på med naboparkene Kootenay og Yoho, Banff, Jasper, Robson,
Kananaskis, Willmore pluss Top of the World samt noen til blir det mer
enn 30.000 kvadratkilometer og 40 sammenhengende norske mil med
nasjonalpark
Ved parkhovedkvarteret ligger en liten teltplass med noen få
tømmerhytter. Jeg slår meg til i en av dem. Etter en
kaffeprat med parkvaktene som begge er norsk-canadiere, tar jeg en
ettermiddagstur til Nub Lake. Tilbake i hytta utpå kveldinga er
resten av sengeplassene okkupert av den norske generalkonsulen i
Calgary med familie. Verden er ikke bestandig like stor!
En kilometer unna ligger Assiniboine Lodge. En drømmeplass. Den
er eid av parkvesenet i British Columbia og ligger 2200 meter over
havet. Det var nordmannen og skipioneren Erling Strøm som
driftet den berømte turisthytta i mer enn 40 sesonger. Adkomsten
på den tid var fra alpebyen Banff, en strekke på 50
kilometer med ødemark. Rundt 30 til 40 hester fraktet utstyr,
proviant og turister, alt som var nødvendig for å drive
business høyt til fjells. I dag er hestetrafikken historie,
hestetråkkene gjensådd og stengt
Litt historikk;
Den trans-canadiske jernbanen ble fullført gjennom Rocky
Mountains i slutten av 1800 årene, Banff ble nasjonalpark i 1885
og alpebyen med det samme navnet grodde opp. I løpet av noen
tiår ble områdene verdenskjent. I 1928 dukket nordmannen
Erling Strøm opp i Assiniboine med fem turdeltagere, til et
eventyrlig skiterreng. og det beste, i følge Strøm; var
at føhnvindene fra prærien ” the chinooks ” sjelden
nådde inn her. I samarbeid med Canadian Pacific Railway - som fra
før av hadde hytter i parkområdet – ble det tømret
opp et hovedbygg som fikk navnet Assiniboine Lodge. Ti år senere
overtok han driftsansvaret, og i 40 sesonger driftet Strøm den
berømte turisthytta.
Strøm ble født i 1897 og hadde sine første 8
oppvekstår på Upsete mens Bergensbanen ble bygd. Han
emigrerte til USA i 1919. Først til New York og deretter
Arizona. Etter 9 år som cowboy, uten ski på beina, ble
Colorado neste stopp. Da som skiguide og fjellfører. Deretter
ble det Canada. I tillegg til å drifte Assininoine lodge på
sommertid hadde Strøm etablert et eget vintersportsted i staten
Vermont, på østkysten av USA. En driftig mann.
Strøm ble kjent i USA for sine skibragder og ekspedisjoner.
På jakt i Alaska i 1928 fikk han ideen å bestige
Mt.McKinley og ti år senere ble drømmen realisert. Den
26.mars dro ekspedisjonen nordover kysten fra Seattle med
dampbåt, den 16.mai var turen over - ved parkstasjonen i
McKinley. Som første nordmann nådde han toppen på
6190 meter, med ski på beina. Med seg hadde han tre
amerikanere. Undertegnede hadde gleden av å møte
Strøm i Norge ved et par-tre anledninger, og fikk gode råd
og tips med hensyn til Canada. I boka ” Pioneers on skies” utgitt i
1977 av Smith Clove Press i New York gir Strøm en fasinerende
beskrivelse av sitt omflakkende liv USA og Canada. Boka er illustrert
med Strøms egne fotografier.
I liene langs Marvel Lake har grizzlybjørnene ett av sine
favorittområder. På denne årstida bugner det med
bær og bjørnen har naturligvis enerett. Stien ut av
parken, som går langs sjøen, går tidvis i buskas og
kratt, derfor er det kanskje lurt å unngå å traske
rett gjennom matfatet? Teoretisk kan du møte ei binne med unger
rundt neste sving. På noen plasser går du faktisk med
hjertet i halsen. Derfor blir det Assiniboine Pass ut igjen for min del
– etter samråd med parkvaktene. Her har ikke
grizzlybjørner vært observert i senere tid.
Grytidlig, mens generalkonsulen med følge fortsatt ligger i dyp
søvn, er jeg på sålene, lukker
hyttedøra etter meg og har 26,7 kilometer ned til
parkeringsplassen ved Shark heliport. Stien slynger seg langs skogholt
og sletter i åpent fjellterreng før den stuper ned mot
dalføret og inn i Banff nasjonalpark.
Etter 9 timers marsj når
jeg P-plassen og rekker
såvidt helikopterbasen ved Canmoore før stengetid, der
øvrig utstyr er oppbevart. Et godt råd er å ikke
oppbevare verdisaker i bilen ved øde parkeringsplasser slik som
f.eks. her ved Shark.
Normalt deler de fleste denne turen i
to og telter. Ved Bryant Creek er
det anlagt teltplasser. Noen foretrekker sykkel inn mot passet og her
er det anlagt stativer ved oppstigningen der syklene kan låses.
Gjennomtenkt, som alltid, når det dreier seg om canadisk
parkforvaltning. 75 teltplasser er opparbeidet i parkområdet,
mange har bjørnesikre oppbevaringsbokser for proviant og mat.
Stiene løper ut og inn og rundt og opp - med varierende
vanskelighetsgrad. Her kan du vandre i ukesvis.
På denne turen benyttet jeg en
Nikon 90X med tre AF objektiver, en Nikkor AF 2,8/20mm, en Nikkor 35-70
ED AF.og en Nikkor ED AF 2,8/ 80-200 Zoom pluss en teleconverter
1,6x.
Stativet var en Cullman Magic, sekken
er Love Pro Trekker og film Fujichrome Velvia.og Kodachrome 64.
I Canada er bjørneangrep en
årlig hendelse og noen ganger med tragisk utfall. Eneste
våpenet du har tilgang til er pepperspray på boks. Det er
mulig å spraye i intervaller eller la boksen gå tom.
Rekkevidde 4 til 5 meter. Konsentratet skal kunne blinde en
bjørn i ca. halvannen times tid ( hvis nervene holder til
bjørnen er på skuddhold ) og anbefales kun i en ren
nødsituasjon. I motvind kan effekten bli motsatt. Festes til
beltet og tilsynelatende en ok sak. Kan kjøpes i sportsbutikker
mot legimitasjon. Kan naturligvis ikke tas med på flyet hjem.
Bjelle på sekken er et must og kan bidra til å varsle
bjørnene i god tid og unngå konfrontasjon. Går du
alene i bjørneterreng kan det være lurt å veksle
noen ord meg seg selv. Best av alt er naturligvis et turfølge av
skravlelystne folk.
Tekst og foto Dagfinn Skjelle